Yes, da er det offentlig. Vår sønn har fridd til sin skjønne kjæreste og mor Kumra skal bli svigermor! Den søteste kommentaren jeg fikk fra en tante: ”næmen skal vår lille Niru bli svigermor!”. Jeg var tidlig ut med å bli mamma og jammen er jeg tidligere ute enn vennekretsen til å bli svigermor også. Det er en spesiell følelse! Jeg har lenge hatt i tankene at jeg skulle skrive om indisk bryllup på bloggen, men nå står jeg midt oppi det snart. Da må jo tiden være inne å fortelle om det?
Et indisk bryllup, spesielt fra delstaten Punjab er en unik opplevelse med dans, latter, seremonier, mange mennesker, farger og utenkelig mye mat. Varigheten er 3-5 dager, med moderne tider er også tiden blitt knapp for indere så de fleste begrenser det til 2-3 dager. Vi er så privilegerte med store familier og mange bryllup. Det er klart at alle skal være med, man gifter seg jo bare en gang; sies det fortsatt selv om skilsmisse raten også øker i India.
Et bryllup dreier seg ikke bare om brudeparet, men også begge familiene. Det er mye planlegging og en stor kabal som skal gå opp i forbindelse med hvor seremoniene skal feires og hva som skal serveres når. Hvilke gaver skal gis til de forskjellige seremoniene. Det er uten tvil bruden som får mest og da går man for gull, eller diamanter dersom familien har råd. Gir man bort gull, er det noe som kommer brudeparet til gode i dårlige tider. Selv i dag er bryllup et stort innhugg i familiens økonomi, å gifte bort en datter er normalt dyrere enn en sønn. Guttens familie har også en kostnad, men den har knapt vært 30 % til sammenligning. Heldigvis har noen guttefamilier begynt å dele 50% av kostnaden, forhåpentligvis blir det normalen og ikke unntaket i årene som kommer.
I tillegg til at begge familiene skal komme overens, er det viktig å sammenligne planeter og stjernetegnene til brudeparet. For ikke å nevne ”kasten” også. Kastesystemet er offisielt avskaffet, men blant de ortodokse lever det fortsatt sitt eget liv mens det i storbyer og moderne husholdninger ikke er et like viktig tema. India er så stort og mangfoldig at man finner alle slags eksempler. Ved å høre et indisk navn, kan man få vite om familiens aner og tilhørighet.
Veldig mange foreldre får laget barnets kundali ved fødsel, det er et lite hefte med stillingene til de forskjellige planetene i fødselsøyeblikket. Det indikerer også noe av barnets interesser og egenskaper og de flinkeste prestene kan fortelle om hvordan livet kommer til å være for den nyfødte. Dersom man følger prinsippet, vil en prest eller lærd finne den best mulige datoen et brudepar burde gifte seg på, det vil si der begges planeter er i best mulig lykke og harmoni. (Jeg har faktisk ikke giftet meg på den måten, vi bare valgte en dato). Av denne grunn er ikke bryllupsdagen nødvendigvis på en helg, men kan være på en vanlig ukedag.
