Alle festivaler og ritualer i hindusimen har bakgrunn i et prinsipp, men for flere tusen år siden da det ikke fantes læringssystemer som idag, ble religionen brukt som forklaring. På denne måten kunne alle akseptere forskjellige forhold uten spørsmål. Tanken bak denne festivalen er å fremme kjærlighet mellom en kvinne, ektefellen og svigerfamilie, gi et pusterom, hvile og velvære til kvinnene som hadde en ganske hardtarbeidende hverdag. 
Karwachauth er en en-dags festival der alle gifte kvinner fra flere nord-indiske delstater, blant annet Punjab, faster for sin ektefelle. Det skal gi ektefellen et langt liv og fremme kjærlighet mellom paret. Feiringen er fra før soloppgang til månen står opp, det starter med en gedigen vegetar frokost og utover dagen pynter damene seg nesten som en brud med hennamaling, nye sarier, masse smykker og armbånd. Husarbeid er helt forbudt og damene skal kun kose seg hele dagen 
Hennamaling er et mønster tegnet i håndflatene. Blader fra en busk er tørket og knust til pulver og pulveret blandes med sennepfrøolje og vann. Videre fylles denne blandingen i kremmerhus laget av plast og tegnes på håndflaten. Etterhvert tørker dette mønsteret og når hendene vaskes, blir det en mørk rødfarge eller brunt mønster i hendene som blir sittende på i en ukes tid – avhengig av hvor mye hendene er i vann. Mest sannsynlig grunnet forskjellige hudpigmenter, blir fargen forskjellig nyanse i alle hender. På folkemunnet sies det faktisk; jo sterkere farge, desto sterkere kjærlighet mellom ekteparet. 
Det er latter, sang og familie sammenkomster. I hver gate samles gjerne kvinnene til puja, bønn (forklart i innlegget om Navratre), i 16-17 tiden og har et lite rituale. Det er vanlig at kvinnene får gave både fra sin familie og svigermor. Fastende kvinne gir gave til sin svigermor og når månen står opp samles familen til et vegetar festmåltid. Happy Karwachauth :)
Karwachauth er en en-dags festival der alle gifte kvinner fra flere nord-indiske delstater, blant annet Punjab, faster for sin ektefelle. Det skal gi ektefellen et langt liv og fremme kjærlighet mellom paret. Feiringen er fra før soloppgang til månen står opp, det starter med en gedigen vegetar frokost og utover dagen pynter damene seg nesten som en brud med hennamaling, nye sarier, masse smykker og armbånd. Husarbeid er helt forbudt og damene skal kun kose seg hele dagen Hennamaling er et mønster tegnet i håndflatene. Blader fra en busk er tørket og knust til pulver og pulveret blandes med sennepfrøolje og vann. Videre fylles denne blandingen i kremmerhus laget av plast og tegnes på håndflaten. Etterhvert tørker dette mønsteret og når hendene vaskes, blir det en mørk rødfarge eller brunt mønster i hendene som blir sittende på i en ukes tid – avhengig av hvor mye hendene er i vann. Mest sannsynlig grunnet forskjellige hudpigmenter, blir fargen forskjellig nyanse i alle hender. På folkemunnet sies det faktisk; jo sterkere farge, desto sterkere kjærlighet mellom ekteparet. 
Det er latter, sang og familie sammenkomster. I hver gate samles gjerne kvinnene til puja, bønn (forklart i innlegget om Navratre), i 16-17 tiden og har et lite rituale. Det er vanlig at kvinnene får gave både fra sin familie og svigermor. Fastende kvinne gir gave til sin svigermor og når månen står opp samles familen til et vegetar festmåltid. Happy Karwachauth :)
relaterte artikler
