Når man kommer til gjestelisten er det virkelig et hodebry om man skal prøve å begrense gjestene til 4-500 stk, her forventes det at alle blir invitert. Bryllup og dødsfall, da forventer man å treffe hele familien. Det er heller ikke vanlig at man inviterer noen kun til kaffe og kaker, men det er greit å invitere kun til bryllupsdagen og ikke resten av 3-4 feiringene. Med tidsklemma og mange aktiviteter, drar kun 1-2 gjester fra hver husstand dersom det ikke gjelder nærmeste familie og gode venner.
Bildet er hentet fra pinterest
Det legges mye flid i invitasjonen også, hvilke farge innbydelsen skal ha. Ikke minst hva som skal stå der. Selv om besteforeldre er gått bort, blir de nevnt det vil si at det står i parantes (grandchild of Shri XX) der Shri=Mr og Shrimati=Mrs.
Sammen med invitasjon sendes en boks eller tøypose med barfi, laddo, mandler eller cashewnøtter. Invitasjonen er gjerne delt opp med flere ark eller delkort, ett for hver seremoni.
Når man skal invitere, er det helst foreldrene som leverer kortet personlig og ikke noe man bare sender i posten. Det er kun akseptert dersom det er langt unna, andre byer og utland. Finstasen skal på når invitasjonen leveres og faktisk er ikke brudgommen eller bruden med på det!
Gjestelistene har med tiden blitt mindre enn da mine foreldre giftet seg, men sett med norske øyne er det fortsatt meget store bryllup. Normalen ligger på rundt 4-500 gjester.
Bildet er hentet fra pinterest
Den første invitasjonen sendes til normalt til nærmeste tempel eller hvis man har en guru/ prest som er viktig for familien. Neste kort går til familien på morssiden, fordi onkelen har en sentral rolle i seremoniene. Svigerforeldrene til den som gifter seg blir også invitert spesielt, uavhengig av om de er med på å spleise på kostnaden eller ikke. Deretter kan resten av kortene distribueres.
