Når du møter en person er det normal høflighet å hilse og i alle kulturer er det vanlig å hilse når man kommer og går. Det er hyggelig å se hvordan den norske hilsemåten har forandret seg ila de 38 årene jeg har bodd her. Den gang var det ikke noe kos og klem til klassekamerater/kolleger etc. Dette er klart noe som er kommet ca de siste 25 årene. Det formelle er å håndhilse og når hender møtes, gir det en god energi/start på et møte. I Asia er det forbundet mer følelse og respekt i å hilse, man bøyer seg i respekt for motparten og spesielt hvis den andre er eldre. Namaste eller namaskar betyr lyset i meg hilse lyset i deg, da vi tror at vi alle er ”lysenergier”. Det høres litt fint ut på engelsk synes jeg; the light in me bows to the light in you. 
Vi setter begge håndflatene mot hverandre i brysthøyde og bøyer hodet litt ned i det ordet namaste uttales. Flere av dere som praktiserer yoga, har sikkert hørt det og brukt det uten helt å vite hva det betyr. Det er et annet aspekt ved dette. Håndflatene har en masse nerve avslutninger - noe som medisinsk vitenskap også har oppdaget etterhvert. Vi kommuniserer mye med hendene og i yoga er mudras (håndstillinger) en hel vitenskap. Bare ved å holde hånden på bestemte måter, gjør at hele systemet ditt fungerer på forskjellige måter. I det øyeblikk du plasserer hendene sammen, blir din ”dobbelthet” hva du liker og ikke liker, dine krav og motforestillinger, flatet ut. Energiene fungerer som ett. Når vi bøyer vårt hode, senker du egoet ditt og aksepterer den andre som den er uten å tenke positive eller negative egenskaper hos motparten og viser evne til forening. Evne til å erkjenne energien i den du møter. Det er utrolig dypt og vakkert, synes jeg. N A M A S T E!
